Norge inn på en global arena – men ikke uten støy
Da digitaliseringsminister Karianne Tung landet i New Delhi i februar 2026, var hun en del av noe større enn et bilateralt vennligsinnet møte. AI Impact Summit – med rundt 150.000 deltakere fra over 30 land, 20 statsledere og 60 ministre – er ett av verdens største KI-toppmøter. For første gang hadde Norge en offisiell delegasjon på plass, og Tung ledet en egen sesjon om trygg og ansvarlig KI-bruk.
Men mens den norske delegasjonen kommuniserte tillit, transparens og demokratiske verdier, raste debatten rundt selve toppmøtet.
Robotskandalen som satte Indias KI-ambisjoner under lupen
Den mest omtalte hendelsen under toppmøtet var det som raskt fikk kallenavnet «robotskandalen». Galgotias University stilte ut en robot kalt «Orion» ved sin stand i Bharat Mandapam – og presenterte den som et resultat av eget AI-senter for fremragende forskning. Problemet: roboten var den kommersielt tilgjengelige kinesiske Unitree Go2, lett gjenkjennelig for teknologieksperter.
Indias teknologiministerium (MeitY) grep raskt inn og beordret universitetet til å forlate lokalet, med beskjed om «null toleranse for feilinformasjon», ifølge videoopptak fra hendelsen. Opposisjonspolitiker Rahul Gandhi tok saken til sosiale medier og anklaget arrangørene for å stille ut «kinesiske produkter» mens India snakker om teknologisk selvstendighet – og stilte spørsmål ved landets datasikkerhet og reelle KI-kapasitet.
Congress-politiker Salman Soz gikk lenger og karakteriserte hele summiten som et arrangement som prioriterer «optics over substance» – der kritiske diskusjoner om KI og jobbfortrenging i en arbeidsintensiv økonomi som Indias ble skjøvet til side til fordel for prestisjefylte bilder med verdensledere.
«Directionless use of AI» – PM Modis eget advarselsbegrep på dag fire, etter at kontroversene hadde tatt over nyhetsbildet.
Tung med klar norsk profil – midt i kaosen
Mot denne bakgrunnen fremsto den norske delegasjonens budskap nesten demonstrativt annerledes. Karianne Tung, som ledet Norges sesjon om pålitelig KI sammen med Heather Broomfield fra Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og Norsk senter for pålitelig KI (TRUST), holdt fast ved et budskap om åpenhet og demokratiske beslutningsprosesser.
«Artificial intelligence will go through all these areas and be important in the coming years. I think here is a good time for Indian and Norwegian collaborations in the years to come,» sa Tung ifølge dekning fra ANI News og DD News.
Hun roste Indias digitale infrastruktur og sa direkte at Norge har noe å lære av hvordan India har skalert digitale offentlige tjenester til 1,4 milliarder mennesker. Uttalelsen ble bredt sitert i indiske medier – og illustrerer en bevisst norsk kommunikasjonsstrategi: ikke undervise, men lære i fellesskap.
Bredt tolket handler Norges posisjonering i India om å bygge troverdighet gjennom verdier, ikke bare handel. Ambassadør May-Elin Stener har understreket TEPA-avtalen som en milepæl og løftet frem inkludering av kvinner i KI-utvikling som en norsk prioritering, ifølge Business Standard.
Felles plattform: demokratisk KI som handelspolitikk
Det som binder norsk og indisk KI-retorikk sammen, er forestillingen om en «tredje vei» – verken USAs laissez-faire-modell eller Kinas statsstyrte kontroll. Le Monde oppsummerte stemningen fra summiten slik: India ønsker å lede en allianse av nasjoner som ikke vil velge side, men bygge suverene, inkluderende KI-systemer.
Indias IndiaAI Mission, finansiert med 1,2 milliarder dollar, støtter åpen kildekode-modeller som Sarvam (med støtte for 22 indiske språk) og BharatGen Param2 (17 milliarder parametere). India har også godkjent 18 milliarder dollar i halvlederprosjekter og setter seg mål om datasentre verdt 200 milliarder dollar, ifølge pressemelding fra PIB (Press Information Bureau of India).
Denne satsingen er kompatibel med norsk politisk profil: Norge kommer med kompetanse innen personvern, offentlig sektor-teknologi og etisk KI – ikke med krav om markedsdominans.
TEPA-avtalen: det reelle kommersielle grunnlaget
Bak diplomatisk retorikk ligger en konkret handelsavtale. India-EFTA Trade and Economic Partnership Agreement (TEPA) – som dekker Norge, Island, Liechtenstein og Sveits – trådte i kraft høsten 2025 og legger eksplisitt til rette for samarbeid innen KI, digital teknologi, cybersikkerhet, maritim sektor og helse.
Indias finansminister Nirmala Sitharaman besøkte Oslo og pitchet India som investeringsdestinasjon overfor norske næringslivsledere, ifølge Economic Times. PM Modi har varslet et besøk til Norge senere i 2026 – noe som vil gi ytterligere momentum.
For norske selskaper betyr dette konkret: TEPA gir markedsadgang, og den politiske konteksten fra New Delhi-toppmøtet gir troverdighet. Sektorer som peker seg ut er etisk KI og helseteknologi, grønn energi og havvind, maritim teknologi og cybersikkerhet.
Kritiske spørsmål som henger i luften
Likevel er det ikke uproblematisk å bygge en KI-politisk profil på en arena preget av kontroverser. Sanjay Kapoor, sitert av The Federal, stiller det ubehagelige spørsmålet: Risikerer Indias «demokratiserende KI»-retorikk å ende opp med at landet adopterer en amerikanskdominert teknologistabel som undergraver nettopp den datasuvereniteteten India sier det vil beskytte?
Det samme spørsmålet kan stilles til norsk deltakelse: Hva er substansen bak verdiretorikken? Norge har ennå ikke presentert konkrete næringslivsavtaler eller MoU-er fra New Delhi-delegasjonen. Og mens Tung snakker om barns sikkerhet og misbruk av KI-verktøy som Grok, er det uklart om de norske innspillene lander i form av bindende internasjonale rammeverk – eller forblir velformulerte panelkommentarer.
Heather Broomfield fra Digdir understreket i sin innledning at ansvarlig KI-utvikling forutsetter åpenhet og demokratiske beslutningsprosesser «som ikke overtas av mekanismer ingen har kontroll over» – en setning som treffer like godt som kritikk av toppmøtets egne svakheter som som politisk visjon.
«AI must be inclusive, trust-based» – Karianne Tung på AI Impact Summit. Spørsmålet er hvem som setter standardene for hva det betyr.
Hva Norge faktisk kan hente hjem
Tross kontroversene rundt toppmøtet er det reelle muligheter i det norsk-indiske sporet. Bilaterale møter med Frankrike og Tyskland under summiten utvider nettverket, og Norges deltakelse i et forum med 20 statsledere gir internasjonal synlighet som er vanskelig å skaffe på andre måter.
For norske selskaper som Simula Research Laboratory, selskaper innen havvind og grønn teknologi, eller aktører innen helse-KI, er kombinasjonen av TEPA-rammeverket og den politiske goodwillen som ble bygget i New Delhi, en åpning verdt å ta på alvor.
Men den norske delegasjonen – og norsk næringsliv – bør lese AI Impact Summit 2026 med åpne øyne: Både mulighetene og motsetningene var til stede i Bharat Mandapam samtidig. En kinesisk robot presentert som indisk innovasjon er ikke bare en pinlig skandale. Det er et tegn på at kappløpet om KI-hegemoni er intenst, komplekst og langt fra avgjort – og at norske verdier om tillit og transparens vil bli satt på prøve i møtet med dette landskapet.