Hva skjer når din KI-assistent trenger hjelp av en annen KI-assistent? Det er grunnspørsmålet bak en norsk oppstartsbedrift som, ifølge Digi.no, er i ferd med å bygge det som kan beskrives som en datingapp — men for kunstig intelligens-agenter.
Agenter som matcher med agenter
Konseptet er enkelt å forklare, men komplekst å gjennomføre: I stedet for at et menneske manuelt kobler sammen ulike KI-verktøy og tjenester, skal agentene selv finne ut hvem de kan samarbeide med. Plattformen fungerer som en megler — en markedsplass der agenter annonserer hva de kan, og finner partnere som dekker det de ikke kan.
Digi.no beskriver det med en treffende metafor: «KI-agenten min lurer på om hun har sjans på KI-agenten din."
I praksis handler det om en fremvoksende økonomi der autonome programvareagenter utfører oppgaver, inngår avtaler og koordinerer seg imellom — uten at mennesker nødvendigvis trenger å sitte i midten.
Et globalt marked i eksplosiv vekst
Timingen er ikke tilfeldig. Markedet for agent-plattformer har skutt fart de siste to årene. Ifølge forskningsdata bruker hele 80 prosent av Fortune 500-selskapene allerede KI-agenter i én eller annen form, primært innen salg, finans og sikkerhet.
Establerte aktører har allerede bygget store agent-markedsplasser rettet mot bedriftsmarkedet. Kore.ai tilbyr over 300 ferdigbygde agenter og 250 integrasjoner, og betjener mer enn 400 Fortune 2000-selskaper. Sierra har lansert sin Agent Data Platform med en tilhørende markedsplass. Landbase fokuserer på salgsautomatisering gjennom naturspråksbasert kundefinning.
Felles for de fleste av disse er at de er tunge, enterprise-orienterte løsninger. Det norske initiativet, slik det beskrives av Digi.no, sikter tilsynelatende mot noe annerledes — en mer dynamisk og tilgjengelig modell der agenter kan finne hverandre på tvers av organisasjonsgrenser.
Ikke uproblematisk — ekspertene advarer
Ideen om selvstendige agenter som opererer på vegne av oss reiser umiddelbart en rekke spørsmål. Forskning på området peker på flere kritiske risikoer som enhver slik plattform må forholde seg til.
Privatvern er én bekymring. Agenter som aksesserer e-post, påloggingsinformasjon og filer på vegne av brukere, utvider angrepsflaten dramatisk. Tidligere eksperimenter med agent-til-agent-interaksjoner — blant annet på datingapper — har avdekket eksponerte API-nøkler og lekkede private samtaler.
Etikk er en annen utfordring. Hvem er ansvarlig når en agent oppfører seg feil — brukeren som ga instruksjonene, eller utvikleren som bygget agenten? Disse ansvarsgrensene er foreløpig langt fra avklart, verken juridisk eller teknisk.
I tillegg er det selve tillitsspørsmålet: Når to agenter forhandler med hverandre uten menneskelig tilsyn, er det reelle muligheter for at de handler i strid med brukerens interesser — enten ved feil eller ved design.
Å overlate forhandlinger og avgjørelser til maskiner man ikke fullt ut forstår, reiser spørsmål som teknologibransjen ennå ikke har gode svar på.
En norsk posisjon i en global kappløp
At et norsk selskap forsøker å ta en posisjon i dette markedet er ambisiøst. Konkurrentene er mange og kapitalsterke. Men ideen om en nøytral, åpen markedsplass for agenter — et slag slags DNS eller App Store for den agentbaserte internettøkonomien — er ennå ikke tatt av noen dominerende aktør.
Digi.nos dekning antyder at det norske prosjektet nettopp sikter mot det udekkede rommet mellom de tunge enterprise-løsningene og den enkeltbrukervennlige opplevelsen. Om det holder i møte med milliardfinansierte konkurrenter, gjenstår å se.
Det som er sikkert, er at det grunnleggende problemet plattformen forsøker å løse — hvordan agenter skal finne, stole på og samarbeide med hverandre — vil bli et av de mest sentrale teknologispørsmålene i årene som kommer.