Skatteetaten er blant Norges mest data-intensive offentlige virksomheter, og etaten har store ambisjoner for bruk av kunstig intelligens. Men ifølge Digi.no støter etaten på en konkret og frustrerende hindring: Microsoft Azure og plattformen Databricks prioriterer ikke sin norske region når nye AI-tjenester rulles ut.

Norsk region henger etter

Microsoft har to Azure-regioner i Norge — Norway East utenfor Oslo og Norway West ved Stavanger. Norway East er den primære regionen og har siden september 2021 tilbudt såkalte Availability Zones, som gir høyere driftssikkerhet ved å spre infrastruktur over minst tre separate datasentre.

Likevel er ikke Norway East på høyde med de store europeiske regionene når det gjelder tilgjengelighet av AI-tjenester. Nye modeller og plattformer lanseres typisk i Nord- og Vest-Europa-regionene først, og rulles deretter gradvis ut til mindre regioner som Norge — om de i det hele tatt kommer dit.

Dette bekreftes av Microsofts egen dokumentasjon: Azure OpenAI-tjenester ble for eksempel tilgjengelige i Norway East for utvalgte modeller fra august 2025, men tilbudet er fortsatt begrenset sammenlignet med de sentrale europeiske regionene.

Skatteetaten frustrert: Norsk Azure bremser AI-satsingen

Vurderer å flytte ut

Konsekvensen av det begrensede tjenestetilbudet er at Skatteetaten nå ifølge Digi.no vurderer å flytte deler av sine IT-løsninger ut av norsk Azure-region. Det vil potensielt si at data og prosessering flyttes til europeiske datasentre utenfor Norge — et valg som reiser spørsmål om både datakontroll, personvern og nasjonal digital suverenitet.

Dette er ikke en beslutning som tas lett i en etat som håndterer særdeles sensitive opplysninger om norske borgere og bedrifter. Likevel veies altså tilgangen til moderne AI-verktøy tyngre enn fordelene ved lokal datalagring.

Når den norske Azure-regionen ikke kan tilby det offentlige etater trenger, tvinges de til å velge mellom datakontroll og innovasjon.
Skatteetaten frustrert: Norsk Azure bremser AI-satsingen

Et strukturelt problem for offentlig sektor

Problematikken Skatteetaten peker på er neppe unik for dem. En rekke norske offentlige virksomheter opererer under krav om datalagring i Norge eller innenfor EØS, og er dermed avhengige av at skyleverandørene prioriterer norsk infrastruktur.

Microsoft har ved flere anledninger fremhevet at de er «den eneste offentlige skyleverandøren som tilbyr tjenester fra innenfor Norge», som Christopher Frenning, Data Center Lead i Microsoft Norge, uttalte i forbindelse med lanseringen av Availability Zones i 2021. Men tilgjengelighet av selve datasenteret er ikke det samme som tilgjengelighet av de nyeste AI-tjenestene.

Det er verdt å merke seg at Microsofts egen dokumentasjon understreker at selv om Azure OpenAI-tjenester kan konfigureres til å beholde data innenfor EU/EØS-området, garanteres det ikke at data forblir strengt innenfor norske grenser for alle tjenester — med unntak av deployments direkte i Norway East.

Databricks også i bildet

I tillegg til Microsoft trekker Skatteetaten frem Databricks som en leverandør som ikke i tilstrekkelig grad prioriterer norsk region. Databricks er en sentral plattform for storskala dataanalyse og maskinlæring, og brukes av mange store virksomheter som grunnmur for AI-arbeid. Begrenset tilgjengelighet av plattformens nyeste funksjoner i norsk region forsterker utfordringen ytterligere.

Samlet tegner dette et bilde av at norsk offentlig sektors AI-ambisjoner risikerer å bli skadelidende — ikke på grunn av manglende vilje, kompetanse eller budsjetter, men fordi de globale teknologileverandørene rett og slett ikke prioriterer det norske markedet raskt nok.

Norsk offentlig sektor tvinges til å velge mellom å holde data i Norge og å ta i bruk den nyeste AI-teknologien.

Hva skal til?

For at situasjonen skal bedre seg, kreves det trolig både politisk press og kommersielle insentiver overfor de store skyleverandørene. Norge er et lite marked i global sammenheng, og leverandørene prioriterer naturlig nok regioner med størst etterspørsel.

En mulig vei fremover kan være at norske myndigheter koordinerer innkjøpspress gjennom for eksempel Digitaliseringsdirektoratet, eller at det stilles klarere krav i offentlige anskaffelser om at leverandører må tilby likeverdig tjenestetilgang i norsk region. Inntil da risikerer norske etater å stå med én hånd bak ryggen i AI-kappløpet.